Gjenvinning av utrangert utstyr fra oppdrettsvirksomhet

Mal for hvilken informasjon oppdrettsselskaper bør etterspørre hos sine gjenvinnere kan lastes ned her:

MAL Fraksjons- og miljørapport for innsamlet utstyr

Avfall i form av nøter, merd-ringer, fôrslanger, stål og tauverk genereres av havbruksnæringen hvert år. Det er behov for solide og varige returordninger som sikrer effektiv og miljøriktig ombruk, innsamling og gjenvinning av dette materialet. Med gode systemer på plass kan dette kanskje være en ressurs og ikke en ekstrakostnad slik det er mange steder i dag. akvARENA har jobbet med denne probelmstillingen helt siden oppstarten og i 2009 ble følgende rapport utarbeidet;

Innsamling og gjenvinning av utrangert utstyr fra oppdrettsnæringen, rapport fra forprosjekt fra 2009, Aqualine AS og Mepex Consult AS

En gruppe oppdrettsselskaper i Midt-Norge har i 2013/14 gjennomført et nytt prosjekt der de har opparbeidet seg mer kunnskap om gjenvinningsmarkedet og vurdert hvordan næringen bør jobbe fremover. FHL og Nyskaping og utvikling i Ytre Namdal.

Verdien av ulike avfallsfraksjoner fra utrangert oppdrettsutstyr – oppsummering fra prosjektet

Følgende aktører deltok i prosjektet:

  • Salmonor AS: Kjell Ivar Sørøy
  • Midt-Norsk Havbruk AS: Roald Dolmen
  • SinkaBerg-Hansen AS: Roar Myre
  • SalMar Farming AS: Alf Jostein Hakkebo
  • akvARENA: Trude Olafsen
  • Lerøy Midt AS: Stig Ove Avset
  • Marine Harvest Norway AS: Frank Øren
  • Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening: Brit Blomsø
  • Nyskaping og utvikling i Ytre Namdal: Ragnar Sæternes

De fire sistnevnte har utgjort en arbeidsgruppe på vegne av resten av aktørene.

Anbefalinger

Med utgangspunkt i den kunnskapen som har fremkommet i prosjektet vil gruppen gi sine anbefalinger for videre arbeid.

1)      Oppdrettsnæringen har behov for solide, varige og godt dokumenterte returordninger som sikrer effektiv og miljøriktig ombruk, innsamling og gjenvinning av utrangert oppdrettsutstyr. Gode ordninger vil bidra til mer effektiv drift av oppdrettsaktiviteten og det vil styrke omdømmet til næringen.

2)      Arbeidsgruppen vil ikke anbefale å etablere en vederlagsfinansiert bransjeordning for innsamling og gjenvinning av utrangert oppdrettsutstyr fordi:

  • Det foreligger løsninger på de ulike fraksjonene i dag
  • Næringen har tiltro til at dagens avfallsaktører er best egnet til å finne løsninger
  • Det vil være utfordringer i næringen knyttet til tilslutning og kostnadsfordeling av en slik ordning
  • Utstyret utgjør relativt små mengder, og det oppstår svært spredt langs kysten

3)      Arbeidsgruppen mener at næringen må prioritere temaet framover ved å:

  • Stille tydelige krav til dokumentasjon som viser hva som skjer med utstyret etter avhending fra oppdretter. Det bør utarbeides felles maler for dette.
  • Informere og motivere bredt i næringen om de muligheter som finnes og hvilke krav man bør stille.
  • I de områder det egner seg etablere et samarbeide oppdrettsselskapene i mellom om å utarbeide felles anbudsprosesser rettet mot gjenvinningsaktørene.
  • Ha en god dialog med de ulike gjenvinnere og bidra til å utvikle disse.
  • Sette temaet på dagsorden i FHL, Havbruksleverandørene og i næringsklynger som akvARENA og andre. FHL bør ta en ledende rolle.

I forbindelse med arbeidet fikk selskapene utarbeidet en rapport av Hjellnes Consult AS som har inngående kunnskap om gjenvinningsmarkedet og som kunne fremskaffe historiske data, samt lage prognoser. Rapporten kan lastes ned her:

FHL og akvARENA (2013) Verdien av ulike avfallsfraksjoner fra utrangert utstyr fra oppdrettsnæringen, utført av Hjellnes Consult AS

Kort oppsummert sier rapporten følgende:

Prisene mellom de forskjellige leddene i gjenvinningsverdikjeden er lite transparente. Det skyldes at inntjeningen går på profitten fra et ledd til et annet. Imidlertid krever returvaren kostnader i form av sortering, håndtering, bearbeiding, transport med mer før varen kan bli «verdifull». Hjellnes Consult har inntrykk av at det bare er mottakere som spesialiserer seg på enkelte fraksjoner, som kan gripe over flere ledd i verdikjeden eller som kan bruke andre synergieffekter som overlever i avfallsbransjen.

Priser på returbaserte råvarer følger prisen på jomfruelige råvarer og prognoser for oljebaserte materialer vil normalt følge oljeprisene. Prisen for andre materialer som returstål er mer dominert av svingninger i etterspørsel, og følger dermed endringer i brutto nasjonalprodukt. Erfaring har vist at nedgang på verdensbasis har hatt betydning for etterspørselen og dramatisk betydning for råvareprisene. Med tanke på at lønn og transportkostnader i Norge har økt fortere enn prosentvis vekst i oljepris og europeisk GDP, tror Hjellnes Consult ikke oppdretterne kan forvente å totalt sett få positiv verdi for sitt avfall heller de nærmeste årene, selv om noen får det for enkelte fraksjoner som metaller i dag.

Det er noe uklart hva slags føringer den nye borgerlige regjerningen vil gi med hensyn til produsentansvarsordningen som ble signalisert i avfallsstrategien i år. Det kan tenkes at de opprettholder at produsentansvarsordningen skal innføres. Det kan også tenkes at de ikke vil innføre dette, dersom det viser seg at markedet selv løser dette på en god og kostnadseffektiv måte. En egen vederlagsfinansiert bransjeordning kan innebære økte kostnader for oppdrettsbransjen. Sentrale problemstillinger i denne forbindelse er gratispassasjerer, historisk avfall, hvem skal være vederlagsbetaler og på hvilket grunnlag.

Prisen på returbaserte materialer vil bidra positivt for avfallsbesitter/oppdretters kostnader, men det er avfallsaktørene som har de beste forutsetninger til å finne gode behandlingsløsninger og salgskanaler. Markedet ser i dag umodent ut, men det er i modning og selv de som har dette som profesjon ser ut til å ha utfordringer. Oppdrettsbransjen er tjent med å samarbeide kollektivt (gjennom bransjeorganisasjon) med de aktørene som satser på dette feltet og styrke disse.

En eventuell bransjeordning må ha støtte i næringen og hos myndighetene for at den skal fungere. Ved etablering av en bransjeordning bør man vurdere om materialstrømmen er god nok, og om alle aktørene i oppdrettsnæringen er innstilt på å få den til å fungere. To avfallsaktører sier de får tak for lite HDPE-plast fra havbruksnæringen til at man kan tjene penger på det. Det kan være et tegn på at dette også vil bli dyrt å lage en bransjeordning da dette ikke er lønnsomt, men det kan også være en fordel å lage en bransjeordning fordi man kan oppnå å få samlet avfallet til færre avfallsaktører.

Det er også gunstig å ha bransjeordning hvis det er fare for at ressurser går tapt eller farlige stoffer kommer på avveie. Det er farlig avfall i avfallsstrømmen med tanke på nøtene, men det ser ut til at denne strømmen håndteres godt, antageligvis på grunn av den høye nylonprisen.

En bransjeordning vil neppe føre til lavere kostnader for bransjen, men vil kunne være positivt i forhold til dokumentasjon av avfallshåndteringen og dermed være et positivt bidrag til omdømme bygging.

Et alternativ til vederlagsfinansiert ordning kan være at bransjeorganisasjonen utvikler noen kvalitetskriterier for avfallshåndtering i næringen. Dette kan også omfatte felles tilbudshenting (dersom det er praktisk gjennomførbart), standardiserte krav til dokumentasjon og mekanismer for prisreguleringer.

Videre arbeid

Det er i ferd med å bli utarbeidet maler for hvilken dokumentasjon oppdrettsselskapene bør etterspørre hos sine gjenvinnere og de vil bli lagt ut på denne web.siden når de er ferdigstilt.